Lever posteien?

Ja. I aller høyeste grad.

For i dag har jeg laget verdens beste hjemmelagede leverpostei nemligen ;)

I min familie har det alltid vært juletradisjon å lage leverpostei før jul. Farmor og farfar hadde gris hjemme (fram til slutten av 1960-tallet) som de foret opp og slakta før jul - vanlig i mange hushold den gang. Alle deler av grisen skulle brukes, og pappa husker best at farmor satt i kjelleren på timesvis for å skrape og rense tarmene i iskaldt vann - de skulle det lages pølser i. Lever og spekk var forbeholdt en annen luksusvare: leverposteien. Og det er min farmor Haldis' nydelige oppskrift på leverpostei som fortsatt kvernes, røres sammen, stekes og nytes i jula den dag i dag. Pappa skaffer råvarer og skjærer kjøtt, spekk og lever, jeg kverner, mamma lager hvitsausen.
Jeg har lenge vært bevisst på at jeg ønsker å føre denne tradisjonen videre, og derfor er det viktig å være med å lage, lære, bli bittelitt mer leverposteiekspert for hvert år som går.

Farmor Haldis’ leverpostei

250 g lever

70 g svinekjøtt

100 g spekk

40 g løk

30 g margarin

40 g mel

2,5 dl melk

1,5 ts salt

1/3 ts pepper

1/6 ts allehånde

1 egg

Skjær opp til maling lever, svinekjøtt spekk og løk og mal det to ganger.

Lag tykk hvit saus av melk og mel. Avkjøl den. Bland det malte sammen med sausen, ha i egg og krydder. Fyll deigen i formen. Stekes i vannbad i jevnt varm ovn 200 grader i ca 1,5-2 timer. Vannbadet må ikke boblekoke. Ha matpapir over når det har stått en stund i ovnen. Kle formen med bakepapir.

I dag er det svartsøndag. Svart søndag er fjerde søndag i advent. Navnet kommer av at søndagen er nær vintersolhverv (Ja, nå snur sola snart folkens!) i tid. Aktiviteter som i følge tradisjonen ikke var lov til å utføre på en søndag kunne likevel gjøres på svartsøndagen. Da skulle alt gjøres ferdig til jul. Hvis en ikke ble ferdig til jul, kunne en risikere å få besøk av Åsgårdsreia - et følge av urolige døde sjeler. For å vegre seg mot å få plass i Åsgårdsreias ville ferd, ble det malt tjærekors på dørene. Sagnene forteller at det kunne gå på helsen løs dersom en kom ut for reia. Sjelen til den sovende kunne ble revet med og ført langt av sted. Så pass på å bli ferdig til jul, folkens;) Men la det være kos, og ikke stress.

Her er noen bilder fra leverposteilaginga:

Ingrediensene klar til å kjøres gjennom kjøttkverna (svinekjøtt, spekk, lever og løk)

3.kokken i sving ;)

1.kokken og 2.kokken.

Rykende fersk postei!

Alle førjulsforberedelser bør akkompagneres av Hans Rotmos julemusikk :)

Julemarked på Norsk Folkemuseum

På lørdag dro jeg og sju gode venner på det årlige julemarkedet på Norsk Folkemuseum på Bygdøy. De fleste av oss hadde ikke vært der før, og hadde store forventninger til dagen. Etter flere dager med regn og vind, fant Oslo endelig fram litt desemberkulde, noe som passet bra til dagens aktivitet. Her er min evaluering av begivenheten.

Norsk Folkemuseum har laget et stort arrangement, og takler det fint. Vi ankom Bygdøy med en stappfull buss fra sentrum kl. 11, og unngikk derfor billettkø. Minibankkøen var imidlertid gigantisk allerede 5 minutter etter åpningstid. Området på Norsk Folkemuseum er svært, og det er muligheter for å kjøpe varm drikke, som kaffi og gløgg, over hele området - positivt! Alle museumsbygningene er også åpne hele dagen, noe som er bra. I mange bygninger og stuer fra hele Norges land kan man gå inn og oppleve hvordan en pyntet til jul i "gamle dager".

Hele området er dekket av markedsboder. Jeg hadde høye forventninger til vareutvalget, men må innrømme at jeg ble skuffet. Jeg tør påstå at 80% av alle bodene solgte strikk - luer, vanter, gensere og tøfler. Veldig lite variajson altså. Vi fant for eksempel kun to-tre boder som solgte gårdsmat eller spekemat. Norsk Folkemuseum har derfor en jobb å gjøre hva angår arbeidet med å skape variasjon i julemarkedet.

Jeg savnet også mulighet for å kjøpe saltmat. Svele, vafler, gløgg og lefse er godt - og søtt. Etter noen timer hadde det derfor vært godt å ha muligheten til å kjøpe noe salt, uten å måtte gå hele veien tilbake til museets kafé i publikumsbygget.

Alt i alt var julemarkedet en fin opplevelse. Hest og slede, julebakst og julepyntede stuer gir god julestemning. Og hvert år opplever tusenvis av mennesker julemarkedet. Arrangementet har rom for forbedring, men er verdt 100-lappen i inngangspenger.
Men husk:
- kom tidlig
- ha med kontakter
- vær forberdt på stappfulle busser
- og kle deg godt (det er få setder å varme seg)

Her er noen glimt fra dagen:

Kandisert eple ser veldig godt ut, men klisser seg noe helt vanvittig til tennene ;) 

På Trøndelagstunet fant vi denne gråtassen. Som de trofaste kulturminneforvalterne vi er tok vi ansvar og lagde vårt bidrag til "Husmorkalenderen anno 1930" ;)

Adventskalender anno 1950.

Kos med fyr på grua.

Sju slag akevitt

Mange baker 7 slag julekaker til jul.
På lørdag smakte jeg på 7 slag akevitt.

Mange mener at akevitt hører julen til. Mitt forhold til akevitt har vært å drikke den tradisjonelle juleakevitten til julematen, eventuelt til bacalao og fårikål. Jeg har også sneket meg lenger fram i køen på diverse juleeventer med en liten flaske akevitt på innerlomma.
Jeg har aldri hatt noen formening om hvilken type akevitt som passer til hvilken type mat. Jeg har ant at det finnes utallige typer akevitter, men ikke hvor utrolig forskjellige de er.

Lørdag ettermiddag kl. 17.00 på et lite småbruk på Skiftenes i Grimstad, møtes fire akevitt-, mat- og eventyrlystne mennesker på et lunt kjøkken. 7 timer senere har de smakt på 7 akevitter - til 7 fantastiske retter mat av ulike slag. Det er lenge siden de har vært så lykkelige og sovet så godt når de kryper under hver sin dyne kun omgitt av stillheten og stjernehimmelen utenfor nova. De har lært at akevitt er en hel liten vitenskap. Den hører julen til, men hører også resten av året til. Den hører ulike råvarer til. Og den nytes best med gode venner og av drikkeglass spesialdesignet for å få en størst mulig smaks- og luktopplevelse. (les om glassene her.)

Her er menyen vi spiste og drakk oss gjennom, akompagnert av tips og triks:

Apretiff: Apotekerlærlingens urtedram fra Puntervold.

Rett nr. 1: Akevittmarinert gammelost, spekesild, røykalaks, rødløk, sennep og flatbrød. Akevitt: Den svenske traveren O.P.Andersson.
Erfaringer: Gammelost på flatbrød med et tynt lag sennep var en smaksopplevelse utenom det vanlige. Gammelost skal nemlig ikke nytes på brødskiva, men tradisjonen tro på flatbrød eller naturell.
Akevitten lovte å passe til vellagrede oster. Og den var ypperlig til denne forretten. Mild og god. Den hadde nok vært litt kjedelig å drikke alene eller avec.

Nr.2: Rakfisklefse. Potetlefse fyllt med rømme, sennep og mild rakfisk. Tilbehør: purreløk og rødløk. Akevitt: Kongsbergakevitt fra den lokale produsenten Puntervold.
Erfaringer: Kjempegodt alt sammen, men lefsa tok litt smaken fra rakfisken. Akevitten var perfekt til maten.

Nr.3: Baconsurrede dadler. Kjempeenkel tapasrett hvor sammensetningen av det søte og det salte gir en smakseksplosjon. Akevitt/snaps: Løitens Mild Gourmet. Erfaringer: Denne snapsen lovet å passe til grillmat, og var helt og holdent perfekt til de grillede dadlene. Løitens Mild Gourmet var forøvrig min personlige favoritt denne kvelden.

Nr.4: Mens dadlene ble fortært, ble siken røkt. Rett nr.4 var herlig, hjemmerøkt sik med foccatia, rømme, vaktelegg, purreløk og akevittmarinert potetsalat. Akevitt: O.P.Anderson (den svenske fra nr.1)

Erfaringer: Røkt sik er yammey! Akevittmarinert potetsalat er godt, men jeg synes personlig at akevitten gir en noe besk ettersmak på potetene. Å smake på vaktelegg var en ny opplevelse for meg. De bittesmå eggene smaker akkurat som hønseegg, men er mye mer dekorative ettersom de er så bittesmå. Og O.P.Anderson; nok en gang en fulltreffer. Svenskene er jaggu ikke så dumme når det gjelder å lage akevitt :D

 Nr. 5: Indrefilet av meget lokalt lam fra småbruket på Skiftenes. Til lammet: rørt tranebær. Akevitt: Throndhjems Aquavit. Erfaringer: Tranebærene tok litt smaken fra det helt fantastiske lammekjøttet. Trondhjemsakevitten ble for skarp til denne retten, og vi konkluderte med at den nok passer bedre til fetere mat, som for eksempel julemat eller fårikål. Eller rett og slett for seg selv.

Nr.6: Elgfilet med jordskokkpuré og stuing av håndplukket traktkantarell. Akevitt: Jegerakevitt fra Puntervold. Erfaringer: Dagens høydepunkt og hovedrett. Helt fantastisk mat med en akevitt som passet ypperlig til kjøttet. Jordskokk er en undervurdert grønnsak som bør brukes mer i matlaging. Fikk dessverre ikke tatt bilde av jegerakevitten. 

Nr.7: Endelig tid for dessert. Dagens dessert var etter en oppskrift jeg har fått av mine gode venn Christen: Peré alle Spezie. Dette er pære marinert i en saus bestående av rødvin, sukker og nellikspiker. Vi la også ferske fiken i sausen, og resultatet ble himmelsk. Til denne retten skulle vi egentlig drikke Ankerdram, en akevitt fra Puntervold. Vi valgte å kjøre dessertvin til desserten, og smakte på drammen til slutt. 

Mat og drikke er godt. MAt og drikke er bedre når det nytes i godt selskap med gode venner. Skal du kåre den beste akevitten? Eller det beste juleølet? Gjør en happening ut av det slik som vi gjorde. Det gir en uforglemmelig opplevelse og blir så mye mer enn en flaske med innhold. 

Bon apetit! 

Pakkekalender

Det jeg liker best med adventstiden må være kalendertradisjonen. 

Fra jeg var liten og til jeg flyttet hjemmefra fikk jeg pakkekalender av mamma. Pakkene hang på en stor nisse som mormor har brodert. Det beste var å få godteri. Kremtopper var den absolutte favoritten. Et år hadde imidlertid mamma funnet ut at jeg skulle få julekrybbe i kalenderen. Hver dag var det en ny figur som tilhørte julekrybba inne i pakken. En dag en vis mann, den neste et lam, Jesusbarnet på juleaften og så videre. Den gang var jeg skeptisk, i dag er krybba et av mine kjæreste juleminner. Jeg tar den fram fra boden hvert år for å pynte til jul med den. Den minner meg om barndommen.

Jeg vokste opp, og fant ut at nå var det min tur til å føre kalendertradisjonen videre. De siste årene er det mormor som har fått pakkekalender. Nye pakker på nissen hun selv broderte da jeg var ei lita jente. 

Hvorfor elsker vi julekalenderene våre så mye? Enten det er sjokoladekalender, pakkekalender eller flaxloddkalender? For det første er det jo gøy å få en gave hver dag. For det andre er det en tradisjon. For det tredje er det en glede å se at andre blir glade. For det fjerde gjør det den lange ventetiden mot jul enda mer innholdsrik. 

Jeg har flyttet langt hjemmefra, og det langt å sende adventskalender med posten. Heldigvis tok turistkontoret initiativ til at vi skulle ha julekalender på jobb - med pakker! Så nå sitter vi på kontorene våre alle sammen på Sorenskrivergården og gleder oss ekstra mye til lunch og kalendertid. I dag var det ordføreren som var den heldige. I morgen er den noen andre. Det er stor stas og stormende jubel og "e li'år d!"

Dagens overraskelse: en fugl for å henge ting på :)